Med individuelle programmer kan man justere arbeidstemperaturer og holdetider for å oppnå ulike resultater. Man kan ta hensyn til glassets tykkelse og størrelse i kritiske faser av brenningen for å forsikre seg om at glasset ikke blir utsatt for termosjokk eller får uønskede spenninger som igjen kan medføre at glasset sprekker. Man kan også legge inn egne segmenter for å redusere bobler osv. Disse muligheten vil du absolutt ikke gå glipp av.

 

Resolute av Bob Leatherbarrow
En brenning av glass bør minimum være inndelt i 4 ulike deler*, eller segmenter, der hvert segment består av en temperaturendring, fra en temperatur til en annen, med muligheter for å holde den nye temperaturen. De 4 segmentene er:

Segment 1: En kontrollert oppvarming opp til, eller forbi, det temperaturområdet der bindingene mellom atomene løses opp og glasset går over fra hard til myk tilstand (Se Decormagasinet no. 4/2012). Glass er en dårlig varmeleder som må eksponeres for varme over en viss tid før varmen trenger inn i glassmassen. Overflaten på glasset vil derfor alltid være varmere enn kjernen i en gjenstand under oppvarming. Det er viktig at denne temperaturforskjellen ikke blir for stor. Som for de fleste andre materialer så vil glasset utvide seg når det varmes opp. Dette skyldes en endring i molekylenes tetthet. Dersom et glass eller en glassgjenstand varmes for raskt vil avstanden mellom molekylene i overflaten bli større enn avstanden mellom molekylene i kjernen. Molekylene i overflaten vil da forsøke å fortrenge molekylene i kjernen med det resultat at glasset sprekker. Vi sier da at glasset har blitt utsatt for termosjokk p.g.a. for rask oppvarming. For å unngå dette må vi foreta en kontrollert oppvarming av glasset inntil vi har nådd opp til temperaturområdet hvor vi er sikre på at bindingene mellom atomene er brutt og faren for sprekking er borte. Hvor raskt vi kan varme opp vil være avhengig av tykkelsen og størrelsen på gjenstanden vi skal brenne. Endringshastigheten i segment 1 hentes fra tabell og er oppgitt i antall ⁰C endring pr. time. Måltemperaturen har vi valgt å sette til 516⁰C (alltid) og holdetiden til 10 minutter (alltid)**.

Segment 2: Rask oppvarming til arbeidstemperatur med tilhørende holdetid. Arbeidstemperaturen og holdetiden du benytter vil avgjøre hva som skjer med glasset under brenningen. Skal du foreta en full sammensmelting av to eller flere glass så vil du kanskje gå opp til 810⁰C og holde i 10 minutter. Skal du tackfuse må du velge en betydelig lavere arbeidstemperatur (f.eks. 750⁰C og en holdetid på 10 minutter). Vær oppmerksom på at det ikke finnes noen eksakte svar for arbeidstemperaturer og holdetider. Høy temperatur og kort holdetid vil ofte kunne byttes ut med en lavere temperatur og lang holdetid uten at dette nødvendigvis påvirker det ferdige resultatet. Bruk av lav temperatur og lang holdetid gir derimot et stivere glass og bedre kontroll enn høy temperatur og kort holdetid. Dette kan ofte være en fordel. Her må du prøve deg frem. Endringshastigheten i dette segmentet settes alltid til 9999⁰C (så raskt som mulig). Arbeidstemperatur og holdetid må du som sagt finne ut av selv. I Decormagasinet no. 4 2012 kan du lese mere om hva som skjer med glasset i ulike temperaturområder.

Segment 3: Med segment 1 og 2 unnagjort har glasset fått den formen det skal ha og det gjenstår å avkjøle glasset. Dette må gjøres kontrollert og det er svært viktig at alt glasset i en gjenstand har en tilnærmet lik temperatur i overgangen fra myk til hard tilstand. Dette kalles å avspenne glasset. Først reduserer vi temperaturen så raskt som mulig (9999⁰C pr time - alltid) ned til 516⁰C (alltid) som er den avspenningstemperaturen vi har valgt***. Deretter må glasset holdes på denne temperaturen inntil alt glasset i gjenstanden har nådd samme temperatur. Hvor lang tid dette tar avhenger av glassets tykkelse og mengde og hentes fra tabell.

Segment 4: Avkjøling fra 516⁰C til romtemperatur. Etter å ha holdt glasset på 516⁰C i det antall minutter som er anbefalt i tabellen er det viktig at man ikke avkjøler for raskt. Dette gjelder spesielt i temperaturområdet fra 516⁰C og nedover til man er kommet godt under 462⁰C. I dette temperaturområdet vil nemlig bindingene mellom atomene gjenopprettes. Hvor raskt man kan avkjøle leses fra tabell. For rask avkjøling her vil medføre uønskede bindinger som igjen vil medføre permanente spenninger i glasset. Disse spenningene vil, dersom de er store nok, kunne medføre at glasset sprekker i den påfølgende avkjølingen eller på et senere tidspunkt. Når temperaturen er kommet ned til ca. 370⁰C vil man normalt kunne slå av ovnen og la den avkjøles naturlig. Etter dette er det ingen fare for at man skal etablere nye permanente spenninger i glasset. Man vil derimot være i en situasjon som er motsatt av den vi har i segment 1. For rask avkjøling vil medføre at overflaten på glasset vil krympe raskere enn kjernen med det resultat at glasset sprekker p.g.a. termosjokk. Ved 100⁰C vil man kunne begynne å åpne døra/lokket på ovnen for å øke avkjølingshastigheten.

 

Ellipsis av Martin Kremer
Brennkurvene som du får ved å følge oppskriften i denne reportasjen er noe forenklet og er spesielt beregnet for fat, bilder og andre gjenstander med en jevn tykkelse på inntil 12 mm. Forenklingen er gjort for at vi skal få en mal som er lett å bruke og som gir et godt resultat for de aller fleste prosjekter. Ved tykkere arbeider, arbeider med ujevn overflate, skulpturer o.l. bør man benytte andre kurver.

Det er ikke uvanlig å sette måltemperaturen i segment 1 høyere enn 516 grader eller å gå rett til arbeidstemperatur. Vi har derimot valgt å stoppe på 516⁰C for å utjevne temperaturen i glasset før vi går videre med en raskere oppvarminngshastighet til arbeidstemperatur.

Bullseye Glass Company har de siste årene endret sin anbefalte avspenningstemperatur fra 516⁰C til 482⁰C fordi man da vil spare tid i den påfølgende avkjølingen. Dette vil spesielt få betydning for store arbeider med lang avkjølingstid. Det vil derimot ikke være noe galt i å videreføre "gamle avspenningstemperaturen" på 516⁰C.